Skip to content

tussis tanketank

“En blogg om bøker og andre narkotikum.”

juli 6, 2012 Ny Favoritt på fredag: Medea

I den mer eller mindre sporadiske og poste-etter-eget-forgodtbefinnende spalten Favoritt på fredag presenterer jeg en av mine litterære yndlinger, forholdsvis ukritisk og i min kjærlighets blindhet. Denne uken har jeg latt meg forføre av Euripides og hans forrykende heltinne/antagonist Medea.

Utgivelsesår: 431 f.Kr.

Sjanger: Tragedie

Hva dreier den seg om? Jason (den ryggløse svikeren!) har funnet seg ny dame, selveste prinsessen av Korint.  Hans kone Medea, som han har to barn med, sitter igjen venneløs og attpåtil i eksil fra sin familie. Nå trues hun med utkastelse av kong Kreon. Men Medea lar seg ikke knekke.  Den samme trollkyndige handlekraften som ble utslagsgivende for Jasons eventyrlige suksess og hans posisjon i Korint, bruker hun nå for fullt idet hun pønsker ut hevnen uten sidestykke.

Tre grunner til å lese den:

  1. Medea er en av disse ryggesløse feelgood-lektyrene av typen The Hunger Games som man gyser seg igjennom med strittende kroppshår mens man lepjer i seg boller og brus.
  2. Den virker skummelt moderne – får Ibsen til å fremstå som direkte koselig (ja, dette er en drøy påstand da jeg ikke har lest alt av Ibsen).
  3. Slutten er til å dø for.

Hold deg unna hvis du ikke deler Euripides’ sympati for moralsk tvetydige heltinner.

Stikkord: , , , , ,

mai 4, 2012 Favoritt på fredag: On Chesil Beach

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Denne uken går turen til stilfulle On Chesil Beach av Ian McEwan.

Utgivelsesår: 2007

Sjanger: Kortroman

Hva dreier den seg om? Vi følger et ungt, nervøst par, begge jomfruer, på bryllupsnatten. Deres indre dialoger fører oss til omstendighetene som brakte dem sammen, og kjærligheten som har ledet dem opp til dette punkt. Og i bakgrunnen venter bryllupssengen.

Tre grunner til å lese den:

  1. Dette er en medrivende historie.
  2. Den byr på nære skildringer uten å tape eleganse.
  3. Den er intet mindre enn et strukturelt mesterverk.

Hold deg unna hvis du sverger til romantiske fortellinger av det tradisjonelle slaget.

Har du en fredagsfavoritt du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar under. God fredagskveld!

Stikkord: ,

april 22, 2012 The Charles Dickens Museum

Her bodde Charles Dickens fra 1837-1839. Det ble gjort om til museum i 1925. Selvsagt tok jeg meg et besøk.

Førsteutgaver i føljetong.Her ble det begått store dåder.

Gav dette medsmak? Ta turen innom her for mer informasjon. NB! Museumet holder stengt til desember grunnet oppussing. Gudene vet hvorfor de har valgt selveste Dickens-året til dette.

Stikkord: , , ,

april 6, 2012 Favoritt på fredag: Orlando

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Orlando av Virginia Woolf er denne ukens lille juvel. Yes, sir, enda en britisk klassiker. Krim hadde kanskje vært mer passende i disse påsketider, men jeg er (uheldigvis?) en av dem som synes en skikkelig mordgåte gjør seg best på TV, med mindre det er snakk om typen Forbrytelse og straff. En god, britisk klassiker passser derimot riktig så godt til påskeharer og peishygge. Derfor, Virginia, over to you.

Utgivelsesår: 1928

Sjanger: Roman/fiktiv biografi

Hva dreier den seg om? En boblende ”biografi” om Orlando, fra ung adelsmann i det elisabetanske England, til forfatter og kvinne (!) på slutten av 20-tallet. En betraktning om identitet som slutter seg til og samtidig overskrider og bryter ut av kategorier i kjønn og tid.

Tre grunner til å lese den:

  1. Du får møte en svært munter Woolf.
  2. Den gir et skjevt blikk på britisk historie.
  3. Du får stifte bekjentskap med Woolfs heller løse tilnærming til biografisjangeren når det gjelder ting som fakta, realisme, virkelighet. Men du så morsomt! Og ikke mindre sant av den grunn.

Hold deg unna hvis du som Dursley’ene i Harry Potter-serien foretrekker det normale.

For øvrig er Virginia Woolfs Flush, biografien om Elizabeth Barrett Brownings cocker spaniel, også varmt til å anbefale.

En fin adapsjon verdt å merke seg er Sally Potters film Orlando fra 1992 med Tilda Swinton i hovedrollen. Filmtrailer kan du se her.

Har du en fredagsfavoritt du føler at andre MÅ lese? Kommenter gjerne under. God påskehelg!

Stikkord: , , , , , , , , ,

mars 30, 2012 Favoritt på fredag: Bleak House

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Nå er påsken rett rundt hjørnet, og jeg tørker støv av kolossen Bleak House, signert Charles Dickens. Med kløktige inspektør Bucket i spissen regnes den blant de tidligste detektivromanene. Men så er den så mye, mye mer.

Utgivelsesår: 1852-1853 (som føljetong)

Hva dreier den seg om? Den evinnelige rettssaken Jarndyce and Jarndyce bringer sammen en broket gruppe mennesker, fra den ondsinnede advokat Tulkinghorn, til fattiggutten Jo. Ada og Richard Clare tvinges til å se den potensielle arven deres spises opp av saksomkostninger, og domstolen blir et symbol på et samfunn som er råttent fra innsiden. I hjertet av fortellingen står to svært ulike kvinner: den foreldreløse Esther Summerson og den arrogante skjønnheten Lady Dedlock. Ettersom rettssaken snegler seg av gårde avdekkes mysteriene om deres liv, mysterier som kanskje med fordel burde forbli mørke hemmeligheter.

Tre grunner til å lese den:

  1. Bleak House regnes for en av Dickens’ beste romaner.
  2. Du skal lete lenge etter en mer slående narrativ struktur: En allvitende forteller skildrer som en ubarmhjertig fotolinse – distansert, kynisk og i nåtid – parallelt med Esthers personlige erindringer, som fremstår moralske anker i et ellers korrupt romanunivers.
  3. Dette er en virkelig stor fortelling, en dyptloddende satire som tar for seg samfunnet fra bunnsjiktet og opp i de høyeste kretser, og viser hvordan de alle er uløselig knyttet sammen.

Hold deg unna hvis du ikke er forberedt på å henge med Dickens for om lag tusen sider. Tusen hårreisende gode sider.

Jeg kommer ikke helt utenom å nevne Gillian Andersons imponerende innstats som Lady Dedlock i BBC-adapsjonen fra 2005. Må ses!

Ha en fortreffelig påske med gode bøker og påskeharebesøk!

Stikkord: , , , , , ,

mars 29, 2012 Now Spring Has Come

… er tittelen på ei novelle av George Egerton, min faste parkmedsammensvorne for tida. Men det er også en kjensgjerning: Våren har kommet til London!

Russell Square er en fin bokvenn.

… they have all overlooked the eternal wildness …

Stikkord: , , , , ,

mars 25, 2012 Favoritt på fredag på mandag: Blasted

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Når studier tar overhånd blir fort fredag til lørdag til søndag til mandag. Denne ukens derfor svært forsinkede favoritt er det kontroversielle skuespillet Blasted av Sarah Kane. NB! Sterk kost.

Utgivelsesår: 1995

Sjanger: Tragedie

Hva dreier det seg om? Det hele åpner forholdsvis konvensjonelt. Et par krangler på et hotellrom i Leeds, en uoverensstemmelse som ender i en voldtekt. Så langt passende sensasjonelt, nært og grotesk tabloidfyll for blodsugende journalister. Men hele skuespillets oppbygning sprenges med voldtekten: sivilisasjonen innvaderes av krig og eksploderer i frykt, grusomheter og primitive behov.

Tre grunner til å lese det:

  1. Strukturen er helt blasted, rett og slett, og det funker som fanden!
  2. Du får stifte bekjentskap med teater av typen In-Yer-Face.
  3. En påminnelse om at vold er vold, uansett hvor den finner sted, og at vold avler vold.

Hold deg unna hvis du er av den sarte typen, og pris deg lykkelig for det. Dette er for oss korrupte, desillusjonerte tabloidkonsumenter, som trenger å få røsket litt opp i vår numne virkelighetsoppfatning.

Har du en fredagsfavoritt på en mandag, tirsdag, onsdag eller kanskje sågar en torsdag, lørdag eller søndag? Alt er lov her i tanketanken, så nøl ikke med å legge igjen en kommentar under. God mandagsmorgen!

Stikkord: , , , ,

mars 25, 2012 Smakebit på søndag: Discords

Jeg jakter stadig på den ”nye kvinnen” som oppsto mot slutten av 1800-tallet.  Hvem var hun, og hvorfor tok hun form på akkurat denne tida? Min nye heltinne Mary Chavelita Dunne aka George Egerton har kanskje noe av svaret. For noen uker siden overveldet hun meg med novellesamlingen Keynotes.  Oppfølgeren Discords utkom i 1894, og er minst like interessant som sin sensasjonelle forgjenger. Disse novellene er forholdsvis lite lest nå om dagen. Meget synd, synes jeg.

Her kommer et lite utdrag fra novellen ”Wedlock:”

Upstairs in a black room in the silent house a pale strip of moonlight flickers over a dark streak on the floor, that trickles slowly from the pool at the bedside out under the door, making a second ghastly pool on the top step of the stairs – a thick sorghum red, blackening as it thickens, with a sickly serous border. Downstairs the woman sits in a chair with her arms hanging down. Her hands are crimson as if she has dipped them in dye.

Flere smakebiter kan du lese på bloggen Flukten fra vikeligheten.

Stikkord: , , , , ,

mars 18, 2012 Smakebit på søndag: Hedda Gabler

Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.

Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.

Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at

it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.

Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:

(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)

HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.

BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.

HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.

BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.

HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)

Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.

Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.

Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.

Ha en fin søndag!

Stikkord: , , , , , ,

mars 15, 2012 Favoritt på fredag: Bright Lights, Big City

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Denne uken vil jeg hente fram lysende, lille Bright Lights, Big City av Jay McInerney.

Utgivelsesår: 1984.

Sjanger: Roman

Hva dreier den seg om? Den ikke navngitte hovedpersonen, en ung forfatterspire, jobber som fakta-sjekker i en stor avis. Kona har nylig forlatt han, og hans desillusjonerte liv spinner stadig mer ut av kontroll. 80-tallets hedonistiske New York trår fram i grell glans av neon reflektert i hvitt pulver på skitne toalettseter.

Tre grunner til å lese den:

  1. Denne lille perlen er skrevet i andreperson, som gir et distansert, og samtidig selvransakende og nært innblikk i hovedpersonens indre liv.
  2. En oppslukende, lettlest liten roman.
  3. Et fornøyelig, satirisk innblikk i snobbete vestkantdekadanse.

Hold deg unna hvis … nei hva skulle det være for noe? Les!

Har du en fredagsfavoritt som du mener ingen burde gå glipp av? Bidra til en bedre verden og legg igjen en kommentar under. God helg!

Stikkord: , , ,