Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Tag Archives: krim

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Nå er påsken rett rundt hjørnet, og jeg tørker støv av kolossen Bleak House, signert Charles Dickens. Med kløktige inspektør Bucket i spissen regnes den blant de tidligste detektivromanene. Men så er den så mye, mye mer.

Utgivelsesår: 1852-1853 (som føljetong)

Hva dreier den seg om? Den evinnelige rettssaken Jarndyce and Jarndyce bringer sammen en broket gruppe mennesker, fra den ondsinnede advokat Tulkinghorn, til fattiggutten Jo. Ada og Richard Clare tvinges til å se den potensielle arven deres spises opp av saksomkostninger, og domstolen blir et symbol på et samfunn som er råttent fra innsiden. I hjertet av fortellingen står to svært ulike kvinner: den foreldreløse Esther Summerson og den arrogante skjønnheten Lady Dedlock. Ettersom rettssaken snegler seg av gårde avdekkes mysteriene om deres liv, mysterier som kanskje med fordel burde forbli mørke hemmeligheter.

Tre grunner til å lese den:

  1. Bleak House regnes for en av Dickens’ beste romaner.
  2. Du skal lete lenge etter en mer slående narrativ struktur: En allvitende forteller skildrer som en ubarmhjertig fotolinse – distansert, kynisk og i nåtid – parallelt med Esthers personlige erindringer, som fremstår moralske anker i et ellers korrupt romanunivers.
  3. Dette er en virkelig stor fortelling, en dyptloddende satire som tar for seg samfunnet fra bunnsjiktet og opp i de høyeste kretser, og viser hvordan de alle er uløselig knyttet sammen.

Hold deg unna hvis du ikke er forberedt på å henge med Dickens for om lag tusen sider. Tusen hårreisende gode sider.

Jeg kommer ikke helt utenom å nevne Gillian Andersons imponerende innstats som Lady Dedlock i BBC-adapsjonen fra 2005. Må ses!

Ha en fortreffelig påske med gode bøker og påskeharebesøk!

Reklamer

Stikkord: , , , , , ,

Belinda Bauer
Originaltittel: Darkside
Første gang utgitt i 2011
Oversatt av André Savik
Cappelen Damm, 2012
Anmeldereksemplar, 346 sider

Hva slags politimann er du?

Politibetjent Jonas Holly kan ikke hvile etter å ha funnet dette spørsmålet nedskriblet på en papirlapp festet til firehjulstrekkeren han bruker i tjenesten. Noen følger med på hva han foretar seg. Skritt for skritt.

En morder er løs i Shipcott. Ofrene hans er pleietrengende, forsvarsløse mennesker. I løpet av få dager er den lille landsbyen i Sørvest-England snudd på hode. Distriktets etterforskningsteam roter rundt i blinde, mens Holly blir tilsidesatt i etterforskningsarbeidet. Han begynner å frykte for sin hjemmeværende kone Lucy, som lider av multippel sklerose. Så begynner det å rable for Danny Marsh, barndomsvennen hans.

I Mørke dager skildres de subtile endringene som skjer i et lite samfunn under ekstraordinære sammenhenger:

Shipcott stanset opp.
I kjølvannet av to drap falt landsbyen sammen i en surrealistisk følelse av vantro.
En fremmed ville ikke ha oppdaget mer enn noen misbilligende blikk, men enhver innfødt ville vite at ingenting var som det hadde vært – og ingenting var som det burde være.

Spenningen øker i takt med snøfallet, som legger et teppe over den lille landsbyen, hyller den inn i mysterier, misstillitt og vantro. Det underliggende myrlandskapet får noe uhyggelig over seg. Et stille vitne til fortidas grusomheter, som etter hvert må komme til overflaten, om fotspor hviskes aldri så mye vekk av snøen. Kapittel for kapittel telles det ned til en bestemt, skjebnesvanger dato:

Seks og førti dager … Tre og tyve dager … Tolv dager …

Dette er likevel først og fremst et karakterdrevet drama som minner like mye om en psykologisk thriller som en kriminalroman. Bauer unngår til dels formelskriving. Til en visss grad kan hun sies å forme sin egen, spesielle lest. Vakre, symbolmettede landskapsskildringer speiler personenes indre konflikter. Gjennom et utstrakt vokabular, bugnende av britisk underfundighet, eksentrisitet og beksvart humor, trer de frem: etterforskere og misstenkte, landsbybeboere og byfolk. Lucy skildres usentimentalt idet hun lenket til sofaen kategorisk konsumerer skrekkfilm etter skrekkfilm, den ene mer uvirkelig enn den andre, mens sykdommens realiteter stadig forsterkes. Jonas Holly, i hans ansvarsfølelse ovenfor den lille landsbyen, i hans klønete oppriktighet og i hans kjærlighet, får man egentlig bare lyst til å gi en stor klem. Etterforskningssjef Marvels sjåvinisme er et kapittel i seg selv:

Kriminalbetjent Reynolds var en grei nok politimann, Men Marvel kunne ikke se for seg medarbeideren sin stappe en pengeseddel ned i en g-streng mer enn han kunne forestille seg ham i en reklame for sjampo. Håret til Reynolds vokste i traurige tuster på hodet hans. Noen ganger dannet de nesten sammenhengende flater, andre ganger var han nesten skallert. Reynolds hevdet at det var stressbetinget. Jævla mammadalt.

Samtidig kommer alle vittighetene litt i veien for det som i bunnen er en kullsvart historie, hvor fortida ulmer av vonde hemmeligheter som tar strupetak på nåtida. Selv om Bauer vet nøyaktig når hun skal la noe forbli usagt, løsner denne overveldende humoren på spenninger, litt sånn som galgenhumor i en begravelse. Eller er det krimformatet som virker tyngende i seg selv, og som til en viss grad kan sies å trivialisere de psykologiske spenningspunktene i historien?

Likevel. Bauer er glitrende fornøyelig i sin skildring av et britisk småsamfunn på randen av katastrofe. Og ingenting, ingenting kunne ha forberedt undertegnede på den sjokkerende sannheten som tilsist avdekkes.

Stikkord: , , ,

Ny søndag, ny smakebit. Jeg nipper Earl Grey og leser sjarmerende britisk krim, Mørke dager av Belinda Bauer.

En eldre, ufør dame, paralysert fra halsen og ned etter en rideulykke, har blitt funnet død i sin seng i den lille landsbyen Shipcott i Sørvest-England. Her kommer et forholdsvis langt, men fornøyelig/fælslig utdrag:

Han svelget hørbart og rørte ved nesen. Den var kald og ekkel og fikk Jonas, som var ivrig vegetarianer, til å tenke på rå svinekoteletter. Mark Dennis veiledet ham, og Jonas kunne føle bruddet i Margaret Priddys nese bevege seg knasende under fingrene. Gåsehuden reiste seg på skuldrene hans, og han slapp nesen og tok et skritt tilbake. Ubevisst tørket han av hånden på det mørkeblå ullstoffet i uniformsbuksene før han la merke til at tausheten – sammen med to par øyne som så spørrende på ham – betød at han burde ta ansvar for situasjonen, og at han skulle foreta seg noe profesjonelt og politimessig.
            ”Æsj,” sa han.

Leser du noe spennende som du vil dele med andre bokfrelste? Kikk innom Flukten fra virkeligheten for mer infromasjon. God søndag!

Stikkord: , , ,

Ninni Schulman
Originaltittel: Flickan med snö i håret 
Første gang utgitt i 2010
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm, 2012
Anmeldereksemplar, 356 sider

Valentinsdagen. En god dag for utgivelsen av skikkelig bloddryppende krim. En god dag for å lese om skilsmisseproblemer, trafficking, utroskap og vold i hjemmet.

Alt dette, og mer til, får du i Ninni Schulmans debutroman Jenta med snø i håret, som utkom i rosedekorerte butikker over det ganske land tidligere denne uken, på selveste 14. februar. Vi transporteres til lille, tilsynelatende uskyldige Hagfors i Nord-Svergie. Etter en vond skilsmisse sier Magdalena Hansson opp den flotte journalistjobben i Stockholm og søker tilflukt i heimbygda. Hun er sliten og deprimert, og hennes seksårige sønn Nils lengter stadig hjem til pappa. Jobben i Värmlandsbladet blir derimot mer utfordrende enn forventet når en jente fra et velstående middelklassehjem blir meldt savnet. Etter intensiv etterforskning i regi av den lokale politistasjonen, blir en jente ved ren slump funnet naken og drept i en jordkjeller. Hun har blitt seksuelt missbrukt over lang tid. Kan dette være den etterlyste jenta? Mistenkelige hendelser ved en gammel leilighet ansporer Magdalena til å foreta egne undersøkelser. Hun må etter hvert lære de bitre konsekvensene av å blande seg inn i det som skjer mellom husets fire vegger.

Historien er en bladvender fra side én. Her er alle ingrediensene som utgjør god krim, og den kjente oppskriften blir fulgt til fulle. Jeg savnet likevel noe mer, noe som kunne bryte med denne innfrielsen av sjangerkonvensjoner, selv om plottwistene på ingen måte er utilfredsstillende. Nå skal det sies at jeg ikke er den største av krimentusiaster.

Schulmans språk kler imidlertid krimformatet godt. På en enkel og utilslørt måte slipper hun til de ulike menneskene i Hagfors, fra morderen som er ”livredd for edderkopper,” til tenåringsjenta som skriver i sin dagbok at den tjuefem år gamle elskeren av og til kan bli ”litt ivrig, ikke hardhendt, men ’bestemt.’” Sakte, sakte demaskeres det idylliske landlige liv. Bak ligger mørke hemmeligheter som ikke bare kan få strafferettslige følger, men som viser hvor utsatt vi er i våre trygge, hverdagslige liv:

Det hverdagslige bildet gjorde henne varm. Så skjørt det likevel var, dette livet deres sammen, tenkte hun mens hun la en gammel lakenpose over frontruten for å slippe å skrape is neste morgen, og satte i støpselet for motorvarmen. Så mye mørke utenfor og bare en tynn glassrute imellom.

I Jenta med snø i håret er det likevel ikke alltid kreftene utenfra som er mest uhyggelig. Også det private blir i aller høyeste grad en sfære for kriminalitet. I hjemmet begås vold og urett som tærer på relasjoner. Romanen viser også den potensielt nære sammenhengen mellom privatsak nummer én, nemlig det seksuelle, og offentlighetens søkelys mot internasjonal kriminalitet. Jenta med snø i håret viser at vold ikke er en privatsak.

Et godt budskap å ta med seg på Alle hjerters dag.

Stikkord: , , , ,

Cappelen Damm averterte nylig på Forlagsliv.no at de er ute etter bokbloggere som kan forhåndsblogge om nye utgivelser.  Som den bokormen jeg er, var jeg ikke sen å be.  Jeg har dermed mottatt tre romaner på min nye iPad. En av dem er ennå ikke utgitt på norsk. Spennende!

Erin Morgensterns Nattens sirkus virker meget forlokkende – en fantastisk fortelling satt til viktorianske London om et mystisk nattlig sirkus, og dessuten kjærlighetshistorien mellom to unge magikere – den har høstet mye annerkjennelse, og er blitt sammenlignet med Harry Potter-serien og Neil Gaimans bøker. Boken utkom på norsk i januar.

Jenta med snø i håret av den svenske forfatteren Ninni Schulman, har også nytt gode kritikker. En forsvunnet sekstenåring, et dobbeltliv avdekket, en ung pike myrdet.  Jeg har ikke lest mange krimbøker i mitt liv, så dette blir interessant. Fant for øvrig forfatterens nylig nedlagte blogg her. Hun virker som en kul dame. Boken slippes på norsk i midten av februar.

Britiske Belinda Bauer har også skrevet en krimbok til min disposisjon: Mørke dager. Den berømmes blant annet for sine originale, ofte forstyrrende plotvendinger. En drapsmann på fote i en søvnig, engelsk landsby, et hvem jakter på hvem, dette kan jeg like! Norsk oversettelse utkom i januar.

Anmeldelser av bøkene kommer fortløpende etter som jeg får lest dem.

Stikkord: , , , , , , , , ,

I 1818 døde Jane Austen av ukjent sykdom, 42 år gammel. Krimforfatter Lindsay Ashford hevder i den britiske avisa The Guardian at Austen kan ha blitt myrdet ved arsenikkforgiftning, noe hun skriver om i sin nye kriminalroman The Mysterious Death of Miss Austen. Cash-in eller troverdige antagelser? Som med Dickens’ godeste Edwin Drood kommer neppe sannheten til å se dagens lys.

Stikkord: , , , , , ,

%d bloggere like this: