Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Category Archives: Tematiske trender

Jeg jakter stadig på den ”nye kvinnen” som oppsto mot slutten av 1800-tallet.  Hvem var hun, og hvorfor tok hun form på akkurat denne tida? Min nye heltinne Mary Chavelita Dunne aka George Egerton har kanskje noe av svaret. For noen uker siden overveldet hun meg med novellesamlingen Keynotes.  Oppfølgeren Discords utkom i 1894, og er minst like interessant som sin sensasjonelle forgjenger. Disse novellene er forholdsvis lite lest nå om dagen. Meget synd, synes jeg.

Her kommer et lite utdrag fra novellen ”Wedlock:”

Upstairs in a black room in the silent house a pale strip of moonlight flickers over a dark streak on the floor, that trickles slowly from the pool at the bedside out under the door, making a second ghastly pool on the top step of the stairs – a thick sorghum red, blackening as it thickens, with a sickly serous border. Downstairs the woman sits in a chair with her arms hanging down. Her hands are crimson as if she has dipped them in dye.

Flere smakebiter kan du lese på bloggen Flukten fra vikeligheten.

Reklamer

Stikkord: , , , , ,

Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.

Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.

Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at

it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.

Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:

(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)

HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.

BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.

HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.

BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.

HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)

Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.

Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.

Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.

Ha en fin søndag!

Stikkord: , , , , , ,

Det er ikke alltid like greit å være lesehest.

Heller ikke for fascinerende Isabel Archer, Henry James’ kanskje mest berømte heltinne:

She saw the young men who came in large numbers to see her sister; but as a general thing they were afraid of her; they had a belief that some special preparation was required for talking with her. Her reputation of reading a great deal hung about her like the cloudy envelope of a goddess in an epic; it was supposed to engender difficult questions and keep the conversation at a low temperature. The poor girl liked to be thought clever, but she hated to be thought bookish; she used to read in secret and, though her memory was excellent, abstain from showy reference.

 – The Portrait of a Lady, 1881.

Isabel blir brakt til Europa av en rik tante, og det forventes selvsagt at hun finner seg en passende ektemann. Isabel selv har helt andre tanker om saken. Hun er fast bestemt på å nyte sin selvstendighet, oppleve verden og bestemme sin egen skjebne.

Jeg og Isabel har akkurat ankommet et herregods ved Themsen, og vi er begge svært spente på hvor reisen vil føre oss.

Flere søndagsdelikatesser finner du her.

Stikkord: , ,

Mary Chavelita Dunne, født i Australia i 1859 og oppvokst i New Zealand, Chile, Wales, Irland og Tyskland (puh!), var en litterær personlighet i 1890-årene. Hun publiserte en rekke noveller, romaner og skuespill under navnet George Egerton. Dunne rømte dessuten til Norge med en mer eller mindre gift mann, hvor hun oppholdt seg i tre år og leste Ibsen, Bjørnson og Strindberg. Neimen om hun ikke hadde en kort romanse med vår kjære Knut Hamsun også. Hun sto for øvrig for den første engelske oversettelsen av sistnevnte, i form av Hunger, som utkom i 1899. Egerton var en såkalt «New Woman,» hun brøt konvensjoner om hvordan en kvinne skulle være, og hungret for selvstendighet og nye opplevelser. Her kommer et lite utdrag fra novellen ”A Cross Line,” utgitt i novellesamlingen Keynotes:

They have all overlooked the eternal wildness, the untamed primitive savage temperament that lurks in the mildest, best woman. Deep in through ages of convention this primal trait burns, an untameable quantity that may be concealed but is never eradicated by culture – the keynotes of woman’s witchcraft and woman’s strength.

Keynotes skapte sensasjon da den ble utgitt i 1893 for sine åpenlyste skildringer av kvinners begjær (et uhørt fenomen i viktorianske tider) og deres behov for erfaring. Egerton har nok lært av oss skandinavere å sette ”sjelens irrganger” under lupen og å fange øyeblikket, for dette er sterke, fine saker! Jeg koser meg.

Vil du smake på flere bøker? Finn ut hvordan på Flukten fra virkeligheten. Ha en flott søndag, alle hekser og trollmenn der ute!

Stikkord: , , , , , , , , ,

De første ordene av en fortelling innehar ofte en helt spesiell energi. Hvor vil de føre oss hen denne gangen?

Til Italia, ser det ut til.

It was melancholy to admit that Italy also has ceased to interest him, thought Hamlin, as he smoked his cigarette on the hillside above the Villa Arnolfini; melancholy, although, in truth, he had suspected as much throughout the journey, and, indeed, before starting.

Slik begynner Vernon Lees Miss Brown, som utkom i 1884. Vernon Lee er pseudonym for Violet Paget, som er mest kjent for sine overnaturlige fortellinger. Jeg vet ingen ting om Miss Brown, utover at den er tilknyttet den estetiske kulturbevegelsen som fikk sin begynnelse mot slutten av 1800-tallet. Boken er så godt som umulig å få tak i. Men nå har jeg den. Nå skal det leses. Ut i det ukjente. Det er nesten litt magisk.

Har du lyst til å delta i En smakebit på søndag? Ta turen innom Flukten fra virkeligheten for mer informasjon. God lesesøndag!

Stikkord: , , ,

Dette spør Anette om i denne torsdagens boktema. Det er svært viktig å tenke igjennom slike ting, sånn i tilfelle uhellet er ute, tenker jeg. Dette har jo tross alt skjedd mange folk jeg har sett på film eller lest om, og dessuten skriver Oscar Wilde at livet imiterer kunsten. Derfor, for å være på den sikre siden, slenger jeg meg med – dog litt forsinket. Håper det ikke er for sent, og jeg blir kidnappet av sjørøvere før jeg har fått tenkt meg skikkelig godt om!

1. Overlevelse. Når jeg vurderer hvordan jeg best kan overleve på denne øya, er det en bok som stikker seg ut, nemlig Robinson Crusoe, hvis fullstendige tittel lyder The Life and Strange Surprizing Adventures of Robinson Crusoe, of York, Mariner: Who lived Eight and Twenty Years, all alone in an un‐inhabited Island on the Coast of America, near the Mouth of the Great River of Oroonoque; Having been cast on Shore by Shipwreck, wherein all the Men perished but himself. With An Account how he was at last as strangely deliver’d by Pirates. Men så kommer mine moralske skrupler inn. Med tanke på dette Oscar Wilde sa om kunsten, så vil jeg jo ikke sette meg i fare for å kalle eventuelle medmennesker de tåpeligste navn (les: Fredag), eller å bli litt for opphengt i katter og geiter (stakkars små!), så jeg velger å la Robinson Crusoe stå igjen i bokhylla. For en mer moralsk oppbyggelig fortelling om hvordan overleve vill natur, og dessuten en rekke utførlige eksempler på hvordan man hanskes med huletroll, orker, ringskrømt eller andre ting som mot for modning vil befinne seg på denne øya, treffer heller valget mitt på Ringenes herre. Med hele Midgard til min disposisjon finner jeg det meste jeg trenger, og dessuten verdifull avlastning for fantasien skulle øya vise seg å være liten og kanskje attpåtil ensformig og kjedelig (jeg vil gå ut i fra at ikke alle øyer er like spennende som den Pevensie-barna plutselig befinner seg på innledningsvis i Prins Caspian). Nå begynner faktisk denne øya å se helt begredelig monoton ut! Jeg kan bare håpe at Tolkiens univers, hvor hver en småstein ser ut til å ha blitt skapt før Frodo så meget som hadde blitt påtenkt, vil overskrive min virkelighetsoppfattning så til de grader som den (mer uheldigvis?) gjorde da jeg var rundt femten. Det håper jeg virkelig, for jeg vil nok bare komme meg hjem fra dette som nå har vokst seg til det forferdeligste sted i min meget fornuftige hjerne.

2. Hjemlengsel. Men jeg får nå ikke glemme at jeg har enda to bøker til min disposisjon. Jeg vil i første omgang velge en som minner meg om hjemme, Korset av Sigrid Undset, som er den siste romanen i trilogien om Kristin Lavransdatter. Jeg vil gå pilegrimsferden til Nidaros (det vil si i fantasiens verden, for mitt stakkars legeme vil fremdeles være strandet på den grusomme øya). Jeg vil kjenne historiens sus over Norges land, og over henne jeg har fulgt fra barnsben av (i de foregående romanene Kransen og Husfrue). Vakrere blir det knapt. Takk skal du nå ha, Undset. Men jeg er likevel håpløs. Fremdeles.

3. Håp. Til sist tar jeg derfor med meg skarpsindige, vakre, såre Persuasion av Jane Austen, og går herved min håpløshet heroisk i møte, ”loving,” som Austen skriver så sterkt, ”when existence or when hope is gone.” Jeg er likevel nesten sikker på at hvis disse sjørøverne først skulle røve meg og disse tre stusselige bøkene mine, så ville de vel være takknemlige for resten av mine eiendeler også, say hele boksamlinga mi inklusive lesebrett? Jeg velger å håpe.

Stikkord: , , , , , , , , ,

Ny søndag, ny smakebit. Jeg nipper Earl Grey og leser sjarmerende britisk krim, Mørke dager av Belinda Bauer.

En eldre, ufør dame, paralysert fra halsen og ned etter en rideulykke, har blitt funnet død i sin seng i den lille landsbyen Shipcott i Sørvest-England. Her kommer et forholdsvis langt, men fornøyelig/fælslig utdrag:

Han svelget hørbart og rørte ved nesen. Den var kald og ekkel og fikk Jonas, som var ivrig vegetarianer, til å tenke på rå svinekoteletter. Mark Dennis veiledet ham, og Jonas kunne føle bruddet i Margaret Priddys nese bevege seg knasende under fingrene. Gåsehuden reiste seg på skuldrene hans, og han slapp nesen og tok et skritt tilbake. Ubevisst tørket han av hånden på det mørkeblå ullstoffet i uniformsbuksene før han la merke til at tausheten – sammen med to par øyne som så spørrende på ham – betød at han burde ta ansvar for situasjonen, og at han skulle foreta seg noe profesjonelt og politimessig.
            ”Æsj,” sa han.

Leser du noe spennende som du vil dele med andre bokfrelste? Kikk innom Flukten fra virkeligheten for mer infromasjon. God søndag!

Stikkord: , , ,

%d bloggere like this: