Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Nå er påsken rett rundt hjørnet, og jeg tørker støv av kolossen Bleak House, signert Charles Dickens. Med kløktige inspektør Bucket i spissen regnes den blant de tidligste detektivromanene. Men så er den så mye, mye mer.

Utgivelsesår: 1852-1853 (som føljetong)

Hva dreier den seg om? Den evinnelige rettssaken Jarndyce and Jarndyce bringer sammen en broket gruppe mennesker, fra den ondsinnede advokat Tulkinghorn, til fattiggutten Jo. Ada og Richard Clare tvinges til å se den potensielle arven deres spises opp av saksomkostninger, og domstolen blir et symbol på et samfunn som er råttent fra innsiden. I hjertet av fortellingen står to svært ulike kvinner: den foreldreløse Esther Summerson og den arrogante skjønnheten Lady Dedlock. Ettersom rettssaken snegler seg av gårde avdekkes mysteriene om deres liv, mysterier som kanskje med fordel burde forbli mørke hemmeligheter.

Tre grunner til å lese den:

  1. Bleak House regnes for en av Dickens’ beste romaner.
  2. Du skal lete lenge etter en mer slående narrativ struktur: En allvitende forteller skildrer som en ubarmhjertig fotolinse – distansert, kynisk og i nåtid – parallelt med Esthers personlige erindringer, som fremstår moralske anker i et ellers korrupt romanunivers.
  3. Dette er en virkelig stor fortelling, en dyptloddende satire som tar for seg samfunnet fra bunnsjiktet og opp i de høyeste kretser, og viser hvordan de alle er uløselig knyttet sammen.

Hold deg unna hvis du ikke er forberedt på å henge med Dickens for om lag tusen sider. Tusen hårreisende gode sider.

Jeg kommer ikke helt utenom å nevne Gillian Andersons imponerende innstats som Lady Dedlock i BBC-adapsjonen fra 2005. Må ses!

Ha en fortreffelig påske med gode bøker og påskeharebesøk!

Stikkord: , , , , , ,

%d bloggere liker dette: