Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Tag Archives: Henrik Ibsen

Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.

Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.

Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at

it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.

Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:

(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)

HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.

BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.

HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.

BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.

HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)

Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.

Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.

Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.

Ha en fin søndag!

Tags: , , , , , ,

Mary Chavelita Dunne, født i Australia i 1859 og oppvokst i New Zealand, Chile, Wales, Irland og Tyskland (puh!), var en litterær personlighet i 1890-årene. Hun publiserte en rekke noveller, romaner og skuespill under navnet George Egerton. Dunne rømte dessuten til Norge med en mer eller mindre gift mann, hvor hun oppholdt seg i tre år og leste Ibsen, Bjørnson og Strindberg. Neimen om hun ikke hadde en kort romanse med vår kjære Knut Hamsun også. Hun sto for øvrig for den første engelske oversettelsen av sistnevnte, i form av Hunger, som utkom i 1899. Egerton var en såkalt «New Woman,» hun brøt konvensjoner om hvordan en kvinne skulle være, og hungret for selvstendighet og nye opplevelser. Her kommer et lite utdrag fra novellen ”A Cross Line,” utgitt i novellesamlingen Keynotes:

They have all overlooked the eternal wildness, the untamed primitive savage temperament that lurks in the mildest, best woman. Deep in through ages of convention this primal trait burns, an untameable quantity that may be concealed but is never eradicated by culture – the keynotes of woman’s witchcraft and woman’s strength.

Keynotes skapte sensasjon da den ble utgitt i 1893 for sine åpenlyste skildringer av kvinners begjær (et uhørt fenomen i viktorianske tider) og deres behov for erfaring. Egerton har nok lært av oss skandinavere å sette ”sjelens irrganger” under lupen og å fange øyeblikket, for dette er sterke, fine saker! Jeg koser meg.

Vil du smake på flere bøker? Finn ut hvordan på Flukten fra virkeligheten. Ha en flott søndag, alle hekser og trollmenn der ute!

Tags: , , , , , , , , ,

%d bloggers like this: