Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Tag Archives: New Woman

Jeg jakter stadig på den ”nye kvinnen” som oppsto mot slutten av 1800-tallet.  Hvem var hun, og hvorfor tok hun form på akkurat denne tida? Min nye heltinne Mary Chavelita Dunne aka George Egerton har kanskje noe av svaret. For noen uker siden overveldet hun meg med novellesamlingen Keynotes.  Oppfølgeren Discords utkom i 1894, og er minst like interessant som sin sensasjonelle forgjenger. Disse novellene er forholdsvis lite lest nå om dagen. Meget synd, synes jeg.

Her kommer et lite utdrag fra novellen ”Wedlock:”

Upstairs in a black room in the silent house a pale strip of moonlight flickers over a dark streak on the floor, that trickles slowly from the pool at the bedside out under the door, making a second ghastly pool on the top step of the stairs – a thick sorghum red, blackening as it thickens, with a sickly serous border. Downstairs the woman sits in a chair with her arms hanging down. Her hands are crimson as if she has dipped them in dye.

Flere smakebiter kan du lese på bloggen Flukten fra vikeligheten.

Reklamer

Stikkord: , , , , ,

Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.

Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.

Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at

it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.

Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:

(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)

HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.

BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.

HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.

BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.

HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)

Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.

Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.

Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.

Ha en fin søndag!

Stikkord: , , , , , ,

%d bloggere like this: