Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Tag Archives: David Copperfield

Her kommer min definitive, og selvsagt, svært objektive, fordomsfrie topp 10-liste over de fælsligste, verst tenkelige karakterene i litteraturens historie. Som vi, eller i alle fall jeg, elsker å hate. Inderlig. Og. Vel.

10. Pamela Andrews, ”heltinnen” i Pamela, or, Virtue Rewared. For en mer utførlig beskrivelse av min avsky, se tidenes syteinnlegg.

9. Damen med blikket ”fullt av pølse” i Knut Hamsuns Sult.

8. Den spyttslikkende Mr Collins i Jane Austens Pride and Prejudice.

7. Dolores Umbridge i Harry Potter-serien. Sukkersøte, paddeaktige Umbridge drikker te med ti skjeer sukker i mens hun utfører cruciatus-forbannelsen på uskyldige elever.

6. Bentein. Han prøvde å voldta Kristin Lavransdatter!

5. Hertuginnen som bruker bærereimen på Ginger og Beauty i Black Beauty, ”for fashion!”

4. Ramsay Bolton fra George R. R. Martins A Song of Ice and Fire. Denne elskverdige unge herremannen jakter på folk. Sånn som man i Storbritannia jakter på rever. Med hester, hunder og det hele. Han gir dem ”heldigvis” et sjenerøst forsprang.

3. Roose Bolton, overnevntes faderlige opphav, er minst like sjarmerende. Og en fan av blodigler.

2. Uriah Heep i Dickens’ David Copperfield. He had a way of writhing when he wanted to express enthusiasm. En kald, ekkel fisk.

1. Den yndige babyen som også er en hurtigvoksende kjempeedderkopp i Stephen Kings The Dark Tower – altså en var-edderkopp (bildet som skulle ha illustrert dette gikk «dessverre» tapt i sensuren).

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , ,

På denne dag for 200 år siden ble det født en liten gutt i Landsport i nærheten av Portsmouth, England, som skulle vokse opp til å bli ansett som det engelske språkets fremste romanforfatter.

Hvis jeg fikk reise tilbake i tid, skulle jeg gjerne drukket en kopp te med denne mannen. Hvordan var han egentlig?

I oppvekstromanen David Copperfield blir linjene mellom levd liv og fiksjon utydelige. Davids traumatiske opplevelse av barnearbeid speiler forfatterens erfaring som tolvårig arbeider på en skokremfabrikk. Ofte er beskrivelsene ordrett hentet ut fra selvbiografiske opptegnelser som ikke skulle bli utgitt før etter forfatterens død.

Romanen er skrevet i førsteperson. David ser tilbake på sin oppvekst; han erindrer og evaluerer, evaluerer og erindrer. Lar ikke leseren glemme for et øyeblikk at dette er tilbakeblikk på noe som allerede er opplevd. Hvordan forandres fortiden ettersom tiden går?

I løpet av 900 sider møter David mange forkjellige mennesker, fra skurker til helter, eksentrikere, kjærlighetsinteresser og venner for livet. Han reiser, drømmer, arbeider, skriver, modnes.

Jeg vil hylle forfatteren med hans egne ord på denne betydningsfulle dagen. Med begynnelsen på Davids historie:

I AM BORN

Whether I shall turn out to be the hero of my own life, or whether that station will be held by anybody else, these pages must show. To begin my life with the beginning of my life, I record that I was born (as I have been informed and believe) on a Friday, at twelve o’clock at night. It was remarked that the clock began to strike, and I began to cry, simultaneously.

In consideration of the day and hour of my birth, it was declared by the nurse, and by some sage women in the neighbourhood who had taken a lively interest in me several months before there was any possibility of our becoming personally acquainted, first, that I was destined to be unlucky in life; and secondly, that I was privileged to see ghosts and spirits; both these gifts inevitably attaching, as they believed, to all unlucky infants of either gender, born towards the small hours on a Friday night.

I dag feirer vi den fabelaktige, fantastiske, geniale Charles Dickens!

Tags: , ,

%d bloggers like this: