mars 18, 2012 Smakebit på søndag: Hedda Gabler
Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.
Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.
Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at
it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.
Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:
(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)
HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.
BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.
HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.
BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.
HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)
Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.
Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.
Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.
Ha en fin søndag!
Stikkord: 1800-tallet, Elisabeth Robins, feminisme, Hedda Gabler, Henrik Ibsen, New Woman, Sally Ledger
- 11 comments
- Posted under Tematiske trender
Permalink #
Beathe Solberg
said
Tusen takk for fin smakebit:-)) Mener jeg har lest om hedda Gabler i skoledagene, men denne fikk jeg lyst til å lese igjen. Ha en fin Søndag:-)
Permalink #
tussi
said
Takk, ja denne må leses! Den var så fin, synes jeg.
Permalink #
astridterese
said
Fin smakebit! Jeg har ikke lest så mye Ibsen men føler på at jeg burde lese mer. Egentlig betyr det lese mer av våre gamle gode. Jeg har et nært forhold til Arne Garborg, men ikke noe forhold i det hele tatt til de andre norske forfatterne fra vår nære historie.
Permalink #
tussi
said
Har ikke noe særlig forhold til Arne Garborg. Hva burde jeg evt. starte med, synes du? Jeg føler at jeg får lest altfor lite norsk litteratur generelt.
Permalink #
siljeblomst
said
Hedda Gabler er fantastisk! Men min aller største Ibsen favoritt er Gjengangere – den er superfantastisk! Dessverre har jeg bare lest dramaene, ikke sett dem oppsatt… En gang må jeg få det til.
God søndag, Tussi!
Permalink #
tussi
said
Gjengangere er nok kanskje min favoritt også, uten at jeg har lest alle. Så en oppsettning i regi av Riksteatret for noen år siden – en intens opplevelse. Ha en god søndag du også, Siljeblomst!
Permalink #
Isabella
said
Har lest for lite Ibsen, kanskje jeg må gjøre noe med det en dag:) Takk for smakebiten og påminnelsen om å lese Ibsen:) Ha en fin søndagskveld:)
Permalink #
tussi
said
Takk for det! Ibsen er fantastisk.
Permalink #
Mari - Escape In A Book
said
Vildanden er det eneste av Ibsens stykker som jeg har et forhold til. Andre stykker har jeg bare kjennskap til gjennom litteraturhistorie på skolen i min pure ungdom. Jeg skulle ønske jeg hadde lest mer av de kjente og kjære norske, men jeg har en tendens til å prioritere nyere bøker og da aller helst fantasy(i realitetet er jo all skjønnlitteratur fantasi så jeg burde jo ikke forskjellsbehandle sånn ;)).
Tusen takk for smakebiten, den pirret helt klart nysgjerrigheten min!
Permalink #
tussi
said
Værsågod! Jeg har også en tensens til å favorisere fantasy. Og norsk litteratur blir som oftest nedprioritert til fordel for britiske klassikere. I grunnen litt rart, siden det jeg har lest i det siste av norsk litteratur har vært utrolig bra. Må få med meg Song for Eirabu av Kristine Tofte snart – så kan jeg kombinere norsk med fantasy!
Permalink #
Mari - Flukten fra virkeligheten, en bokblogg.
said
Ja, en genial kombinasjon 😀
Riktig god påske, Tussi 🙂