Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

På denne dag for 200 år siden ble det født en liten gutt i Landsport i nærheten av Portsmouth, England, som skulle vokse opp til å bli ansett som det engelske språkets fremste romanforfatter.

Hvis jeg fikk reise tilbake i tid, skulle jeg gjerne drukket en kopp te med denne mannen. Hvordan var han egentlig?

I oppvekstromanen David Copperfield blir linjene mellom levd liv og fiksjon utydelige. Davids traumatiske opplevelse av barnearbeid speiler forfatterens erfaring som tolvårig arbeider på en skokremfabrikk. Ofte er beskrivelsene ordrett hentet ut fra selvbiografiske opptegnelser som ikke skulle bli utgitt før etter forfatterens død.

Romanen er skrevet i førsteperson. David ser tilbake på sin oppvekst; han erindrer og evaluerer, evaluerer og erindrer. Lar ikke leseren glemme for et øyeblikk at dette er tilbakeblikk på noe som allerede er opplevd. Hvordan forandres fortiden ettersom tiden går?

I løpet av 900 sider møter David mange forkjellige mennesker, fra skurker til helter, eksentrikere, kjærlighetsinteresser og venner for livet. Han reiser, drømmer, arbeider, skriver, modnes.

Jeg vil hylle forfatteren med hans egne ord på denne betydningsfulle dagen. Med begynnelsen på Davids historie:

I AM BORN

Whether I shall turn out to be the hero of my own life, or whether that station will be held by anybody else, these pages must show. To begin my life with the beginning of my life, I record that I was born (as I have been informed and believe) on a Friday, at twelve o’clock at night. It was remarked that the clock began to strike, and I began to cry, simultaneously.

In consideration of the day and hour of my birth, it was declared by the nurse, and by some sage women in the neighbourhood who had taken a lively interest in me several months before there was any possibility of our becoming personally acquainted, first, that I was destined to be unlucky in life; and secondly, that I was privileged to see ghosts and spirits; both these gifts inevitably attaching, as they believed, to all unlucky infants of either gender, born towards the small hours on a Friday night.

I dag feirer vi den fabelaktige, fantastiske, geniale Charles Dickens!

Tags: , ,

%d bloggers like this: