Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

I anledning mitt besøk på Chatsworth House (det virkelige Pemberley!), og i uendelig takksigelse til min store heltinne, Jane Austen, publiserer jeg herved min definitive topp 5 liste over Jane Austen-adapsjoner:

5. Patricia Rozemas fantasifulle Mansfield Park fra1999.

Er løst basert på Jane Austens roman ved same navn, i tillegg til enkelte aspekter ved forfatterens liv. Her blir samtidas slaveridebatt, subtilt håndtert av Austen selv i hennes roman, mer eksplisitt satt opp mot heltinnens begrensede posisjon som fattig slektning (og kvinne) i rikmannshjem. Den svakelige, beskjedne Fanny Prices filmatiske søster er transformert til en moderne heltinne med bein i nesa. Disse inn-med-teskje-endringene ødelegger i noen grad for en ellers vakker og interessant tolkning.

4. John Alexanders betagende BBC-serie Sense and Sensibility fra 2008.

Andrew Davis har skrevet et dampende, forførerisk manus med mye følelse og litt mindre av Jane Austens bitende fornuft. Hattie Morahans Elinor Dashwood er hjerteskjærende å bivåne.

3. Ang Lees stjernefunklende Sense and Sensibility fra1995.

Her tilbys en glitrende skarp Emma Thompson, en fortryllende romantisk Kate Winslet, en Alan Rickman å gråte for, og en Hugh Grant på sitt mest elskverdig forknyttede. En feiring av selvbeherskelsens fordeler og en advarsel om sensibilitetens farer, men Thompsons stakkåndete hulking mot slutten vitner likevel om at livet er mer komplekst enn som så. Austens mesterverk har for øvrig enda mørkere undertoner i så henseende, men for sine 136 minutter er dette en storartet adapsjon.

2. Joe Wrights romantisk-realistiske Pride and Prejudice fra 2005.

I likhet med Rozamas Mansfield Park lider denne til dels av overforklaring og av å forstørre kontraster der Austen er mer nennsom, sikkert for å tekkes nåtidas filmpublikum, med det resultat at den kommer litt bort fra Austens briljante komedie og inn i kostymedramaterritorium. Dette uovertreffelig romantiske, visuelt nydelige universet fikk meg likevel seilende ut av kinosalen på en rosa sky. Den er for øvrig blant annet innspilt på Chatsworth.

Ingen av de overnevnte når likevel vinneren av den eminente lista mi til knes, nemlig:

1. Simon Langtons sagnomsuste BBC-serie fra 1995, Pride and Prejudice.

Basert på Andrew Davis’ mesterlige manus, forholder dette mesterstykket av en vitamininnsprøytning seg kristelig trofast til originalen, og er derfor vittigst, morsomst, mest intelligent, og en sann fryd – en gave til menneskeheten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

%d bloggers like this: