Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Det var en fin ettermiddag på toppen av York Minster. Som vanlig hadde noen familier troppet opp med ungene halsende rundt. En knippe frenetisk fotograferende turister snakket oppspilt med hverandre, mens de smilte og lo. Der var også en mann og en kvinne, et par antageligvis, som så nokså slitne og likegyldige ut der de gikk rundt og beskuet utsikten. Av og til stoppet de for å se nærmere på et eller annet i det fjerne. De gikk i stillhet.

Mannen brøt stillheten etter en stund.

”Erik Blodøks ble ikke nevnt på omvisningen i går,” sa han.

”Jo, guiden vår nevnte han faktisk,” svarte kvinnen.

”Så vidt det var,” responderte mannen. ”Det kunne knapt vært mer enn en setning.”

Kvinnen sa ikke noe.

“Kanskje to setninger på det meste,” fortsatte han. ”Og ingenting om hvorfor han fikk kallenavnet ’Blodøks.’ Han tok knekken på alle brødrene sine for å sikre seg den norske tronen, vet du, som Norges andre konge. Det er derfor han blir kalt Blodøks. Fordi han drepte sine slektinger, sitt blod. Det sies at han var en nådeløs mann, en stor kriger.”

Mannen ventet taust mens kvinnen sjekket armbåndsuret.

”Å, jeg er sikker på at Erik ville ha vært takknemlig for din omtanke, vår guides omsorgssvikt til tross,” sa hun omsider.

”Og om Gunnhild, hans kone,” fortsatte mannen, ”blir det sagt at hun var en ond heks.” Han så raskt på kvinnen.

Et kort øyeblikk av stillhet fulgte. Hvis du sto nær nok kvinnen, og fulgte nøye med på ansiktsuttrykket hennes, kunne du kanskje skjelne en rykning over det venstre øyebrynet. Mannen sto nært nok, men han skuet utover byen, og det som så ut til å fange hans oppmerksomhet måtte ha vært noe høyst interessant lokalisert etsteds nær horisonten. Det var en disig ettermiddag.

Kvinnen sjekket armbåndsuret for andre gang. Idet hun senket armen igjen, lot hun den, nærmest som en ettertanke, for en kort stund hvile på magen. Hun trakk seg rolig  nærmere rekkverket. Så sa hun: ”Virkelig, med slik en sjarmør til ektemann? Sjokkerende.”

Mannen så på kvinnen nå, med øyne som smalnet. Hennes øyne saumfarte bakken 197 fot under dem, på leting etter hva det skulle være.

Tags: ,

%d bloggers like this: