Skip to content

tussis tanketank

En blogg om bøker og andre narkotikum.

Jeg jakter stadig på den ”nye kvinnen” som oppsto mot slutten av 1800-tallet.  Hvem var hun, og hvorfor tok hun form på akkurat denne tida? Min nye heltinne Mary Chavelita Dunne aka George Egerton har kanskje noe av svaret. For noen uker siden overveldet hun meg med novellesamlingen Keynotes.  Oppfølgeren Discords utkom i 1894, og er minst like interessant som sin sensasjonelle forgjenger. Disse novellene er forholdsvis lite lest nå om dagen. Meget synd, synes jeg.

Her kommer et lite utdrag fra novellen ”Wedlock:”

Upstairs in a black room in the silent house a pale strip of moonlight flickers over a dark streak on the floor, that trickles slowly from the pool at the bedside out under the door, making a second ghastly pool on the top step of the stairs – a thick sorghum red, blackening as it thickens, with a sickly serous border. Downstairs the woman sits in a chair with her arms hanging down. Her hands are crimson as if she has dipped them in dye.

Flere smakebiter kan du lese på bloggen Flukten fra vikeligheten.

Stikkord: , , , , ,

Ibsen’s knowledge of humanity is nowhere more obvious than in his portrayal of women. He amazes me by his painful introspection; he seems to know them better than they know themselves.

Dette skrev James Joyce i 1900. I disse dager skriver jeg som fanden på en oppgave om “the New Woman.” Dette er en fellesbetegnelse på endel nye typer kvinner som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, en periode da kjønnsrollene var under stor endring. Den «nye kvinnen» kunne for eksempel iføre seg mer praktiske klær, røyke pipe, sykle, eller skrive nokså frekke bøker om hvordan det egentlig var å være kvinne. Hun ble ofte trakassert som skandaløs, degenerert, monstrøs og stygg. Ikke en ordentlig kvinne, med andre ord.

Som stolt nordmann vender jeg meg i denne sammenheng ganske naturlig mot vår egen Ibsen. Og det er ikke måte på lovord jeg kommer over i britisk litteraturkritikk. Sally Ledger hevder for eksempel i sin artikkel “Ibsen, the New Woman and the Actress,” at

it would be an exaggeration – but only a small one – to claim that Ibsen invented the «New Woman» in England.

Her kommer et utdrag fra begynnelsen på andre akt av Hedda Gabler, her i engelsk oversettelse i regi av Rick Davis og Brian Johnson:

(Hedda, dressed to receive visitors, is alone in the room. She stands by the open glass door loading a pistol. The matching pistol lies in an open pistol case on the writing table.)

HEDDA: (Looking down into the garden and calling.) Hello again, Judge.

BRACK: (Is heard some distance below.) Likewise, Mrs. Tesman.

HEDDA: (Raises the pistol and aims.) Now, Judge Brack, I am going to shot you.

BRACK: (Shouting from below.) No, no, no. Don’t stand there aiming at me like that.

HEDDA: That’s what you get for coming up the back way. (She shoots.)

Rikmannsdatteren Hedda er kommet hjem fra en langtekkelig bryllupsreise med den håpløst teite ektemannen Tesman. Hun er gravid, og alt annet enn lykkelig for det. Vi følger henne i sitt nye hjem, gjennom kjedsomhet, manipulasjon og total krise.

Stykket skapte furore når det ble satt opp i London med Elisabeth Robins i hovedrollen. For min del ble det en intens leseropplevelse jeg gjorde unna i et strekk. Helt mindblowing.

Gå gjerne innom bloggen Flukten fra virkeligheten hvis du har lyst til å smake på flere bøker.

Ha en fin søndag!

Stikkord: , , , , , ,

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener særskilt oppmerksomhet. Denne uken vil jeg hente fram lysende, lille Bright Lights, Big City av Jay McInerney.

Utgivelsesår: 1984.

Sjanger: Roman

Hva dreier den seg om? Den ikke navngitte hovedpersonen, en ung forfatterspire, jobber som fakta-sjekker i en stor avis. Kona har nylig forlatt han, og hans desillusjonerte liv spinner stadig mer ut av kontroll. 80-tallets hedonistiske New York trår fram i grell glans av neon reflektert i hvitt pulver på skitne toalettseter.

Tre grunner til å lese den:

  1. Denne lille perlen er skrevet i andreperson, som gir et distansert, og samtidig selvransakende og nært innblikk i hovedpersonens indre liv.
  2. En oppslukende, lettlest liten roman.
  3. Et fornøyelig, satirisk innblikk i snobbete vestkantdekadanse.

Hold deg unna hvis … nei hva skulle det være for noe? Les!

Har du en fredagsfavoritt som du mener ingen burde gå glipp av? Bidra til en bedre verden og legg igjen en kommentar under. God helg!

Stikkord: , , ,

Jeg plirer på en forlokkende verden gjennom et brennende nøkkelhull. Jeg kjenner med ett pulsen øke.

Jeg må bare. Det står at utgivelsesdatoen er satt til 24. april. Dagen etter innleveringsfristen min, dagen etter at de fire monstrøse oppgavene skal inn. Dagen etter.

Gratis frakt er det også. Fader. Klikk.

Og vips, så var det gjort.

Vips, så kommer denne på magisk vis til å droppe ned i postkassa mi om en hel evighet:

Hvordan ble det med å slutte å kjøpe bøker?

(Min Dark Tower-mania kan du for øvrig lese mer om her.)

Stikkord: , , , ,

Det er ikke alltid like greit å være lesehest.

Heller ikke for fascinerende Isabel Archer, Henry James’ kanskje mest berømte heltinne:

She saw the young men who came in large numbers to see her sister; but as a general thing they were afraid of her; they had a belief that some special preparation was required for talking with her. Her reputation of reading a great deal hung about her like the cloudy envelope of a goddess in an epic; it was supposed to engender difficult questions and keep the conversation at a low temperature. The poor girl liked to be thought clever, but she hated to be thought bookish; she used to read in secret and, though her memory was excellent, abstain from showy reference.

 – The Portrait of a Lady, 1881.

Isabel blir brakt til Europa av en rik tante, og det forventes selvsagt at hun finner seg en passende ektemann. Isabel selv har helt andre tanker om saken. Hun er fast bestemt på å nyte sin selvstendighet, oppleve verden og bestemme sin egen skjebne.

Jeg og Isabel har akkurat ankommet et herregods ved Themsen, og vi er begge svært spente på hvor reisen vil føre oss.

Flere søndagsdelikatesser finner du her.

Stikkord: , ,

I spalten Favoritt på fredag presenterer jeg kort en av mine yndlingsbøker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor den fortjener særskilt oppmerksomhet. I anledning Kvinnedagen vil jeg denne fredagen hente fram den lille feministiske perlen Egalias døtre av Gerd Brantenberg.

Utgivelsesår: 1977

Sjanger: Satire

Hva dreier den seg om? Velkommen til fantasilandet Egalia, hvor hele kjønnsproblematikken er snudd på hodet. Her er det nemlig kvinnene som har makta, og det merkes godt. Men vår helt Pentronius går med opprørstanker, kaster ph’en og vil bli mannlig froskekvinne. Og vår egen virkelighet framstår kanskje desto klarere.

Tre grunner til å lese den:

  1. Denne leser seg selv; den er morsom, absurd, morsom, kanskje ikke fullt så absurd, spennende, morsom, etc.
  2. Den byr på fiffige ord som «fruedømme» og «mone.»
  3. Gjenkjennelsesfaktoren er stor, og det blir umulig ikke å engasjere seg.

Hold deg unna hvis du ikke liker å le.

Har du en favoritt du vil dele med omverdenen? Legg gjerne igjen en kommentar under. God helg!

Stikkord: , , , ,

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: